Zanzibar

Noen øyeblikk fra Zanzibar så langt:

Dedikert Anette. Kjenner du deg igjen?

Kryddersafari

Lunsj på taket

Pappa tøffer seg med megaskilpadde

Glum2 lærer seg snorkling på sandbanken

Mikumi

Noen få bilder fra safarien i Mikumi, det var helt fantastisk!

Imorra drar vil til Zanzibar.

Ivrige turister

landskap

Løven Sivert

Jul i Bwagamoyo

Lillejulaften feira vi i går med mange av tradisjonene (nesten) intakt. Huset er pynta med norske flagg, julehjerter og sløyfer, med litt kreativitet og masse teip ble det fort jul i stua! Mamma hadde tatt med pepperkakekrydder hjemmefra, og etter å ha improvisert sirup (kokt sammen smelta sukker og melk) ble det jamme pepperkakedeig! Jeg kan med hånda på hjertet si at de er kjempegode, det lukter jul. Ribbe med sprøstekt svor var også tilstede i form av to svidde foreldre etter en lang dag på stranda og Grevinnen og Hovmesteren på Youtube gjorde kvelden komplett!

I dag er det selveste julaften, og jeg er fortsatt like spent inni meg som når jeg var liten. Jeg lå våken fra halv sju i dag og venta på at jeg kunne stå opp for å se om lillenissen hadde vært på besøk. Og han fant oss! Jeg fikk Tre nøtter til askepott på dvd : ) O, lykke!

Resten av dagen har vært mer utradisjonell med kun avslapning for alle, mamma og pappa har aldri hatt en så rolig julaften. De har gått tur langs stranda og Truls har vært hos treskjæreren. Siwema (hushjelpen) lagde julemiddagen i år, det blir kylling, ris, chips, kachumbali og kokte grønnsaker, namnam : )

”Juletreet” er nå senket ned til spisestuebordet og etter at julemiddagen er fortært skal gavene plasseres under treet. Først skal vi ta en skål ute  i hagen.

Vi ønsker dere alle en god jul fra Bwagamoyo!

Familien Glum i Bagamoyo

På lørdag kom de!
Og de trives kjempegodt, heldigvis.
På tross av temperaturforskjellen på ca 50 grader (30-35 grader her), sterk sol og mangel på avkjølende badevann. Mamma er i sjokk over hvor varmt havet er. Vi har hatt 3 kjempefine dager selv om de er slitne av alle intrykkene og store kontraster fra hjemme. Pappa er stort sett å finne bak kameralinsa dagen lang, Truls leter etter kokosnøtter og lærer seg treskjæring og mamma finner stadig nye tilskudd til lysestakesamlingen sin hjemme ;P
Nå har alle lært å si Mambo-Poa og Karibu-Asante - jeg er veldig stolt!

Bare 3 dager igjen til jul nå, imorra skal vi pynte huset (a mor hadde tatt med en pose med julepynt vettu) og sette pepperkakedeig, men vi har ikke sirup, så det blir spennende.
Jul blir det uansett!

I Frazmah (hjemme)

Ut på tur!

En liten pause ved vannhullet

B-TOWN CREW!

Madammene og Sivert

Solings på Millennium hotell

Truls får seg treskjærer-venner

adventstid (?)

Alene igjen. Anette har dratt hjem på juleferie, jeg fikk akkurat melding om at juletreet allerede er oppe i stua. Det hørtes veldig kos ut. Det blir ike så mye juletre her i år tror jeg. Side sist har Anette redda seg gjennom semesterprøve på på HiVolda via internett, enda vi ikke hadde internett før en halvtime etter prøven hadde starta. Det beste er jo at hu sto med glans! Hu redder seg alltid inn hu der.. Videre klarte hu også å dra på seg en influensa her nede forrige uka. Det så mørkt ut der en stund for bursdagsfeiring i Dar es Salam, men hun ble heldigvis i form igjen til helga. Vi hadde det helt fantastisk, det var en drømmehelg med spa, italiensk mat og champagne på takterasse. Luksus.

Dagen etter kom Naftal fra Kenya på besøk! Han har flytta tilbake fra Stavanger for en stund. Det var utrloig koselig å se han igjen. Det var første gangen hans i Tanzania, så jeg og Anette var plutselig de som kjente stedet og kulturen best. Vi var en merkelig gjeng der vi gikk og prata norsk alle tre, og jeg og Anette var turguider for en afrikaner..

På torsdag var det avskjedsdag og Julekveld siden Anette skulle dra, så vi starta likesågodt dagen med champagne-frokost på stranda. Iført alle de fantastiske gavene vi hadde gitt hverandre i pakkekalenderen fra 1.desember. Det var mye flashy; hårpynt, smykker, highschool-musical penal, skinnpung/lipgloss-veske og ikke minst våre nye løfteringer; turkis og lilla sandalring med diamanter! Vi følte oss skikkelig i slaget, så vi dro rett videre i studio med Jacob og spilte inn demo til vår nye sang som blir ferdig på nyåret. Heihå! Plutselig var dagen gått og nok en gang var det kjøretur til flyplassen. Vi dro veldig sent fra Bagamoyo og var sikre på at det skulle bli travelt, men Msamiru kjørte som en helt, det var lite rush så vi kom fram i god tid. Likevel klarte Anette som vanlig nesten å ikke rekke flyet. Vi hadde jo så god tid at Anette sjekka inn og smiska seg til å få komme ut til oss igjen. Tida fløy og plutselig begynte de å stenge inngangsdøra. Anette smatt inn, og etter mye forklaringer på hvordan hu hadde kommet seg ut, hvor hu hadde fått boardingpasset fra og helt sikkert en god del blunking og sjarmerende swahilifraser svinset hun elegant inn på flyet.

I helga har jeg vært på tur  med Ema og Mbwana til Dar es Salam. Vi opptrådde på en høgskole fredagskveld. I øyeblikket vi ankom annonserte de på høytaleren at B-town har ankommet, med ei norsk jente, og hun skal danse kiduku! Til full jubel fra alle studentene. Så da var standarden satt.. resten av dagen ble jeg behandla som en prinsesse, og heldigvis gjorde vi et godt show på kvelden. Jeg tror til og med kidukuen imponerte ;) Sist fredag i Bagamoyo var ikke like suksess, Dula kunne ikke dansene og jeg spente meg sjøl så jeg lå og sprella på gulvet ;P Neste fredag er det nytt show igjen på TaSUBa, og Anette, vi trenger deg..! kom tilbake.

Jeg har fått mange meldinger etter at jeg ikke fikk hilst via skype på mammas bursdagsfest. Det var skikkelig synd, jeg skulle så gjerne ha hilst på dere alle sammen. Men det var altså den ene kvelden siden vi kom ned hit at strømmen forsvant i hele Bagamoyo, og internett ikke var tilgjengelig. Kanskje vi kan få til en annen kveld. Dere hadde det bra uansett har jeg skjønt, hæla i taket som vanlig ;P

30.november! Hvor ble tiden av??

Vi har fått mange tilbakemeldinger på forrige blogginnlegg, tydelig at det engasjerte og skapte mange ulike reaksjoner. Det ble altså skrevet på spesiell forespørsel fra Margrethe som hadde bursdag, vi hadde det mye moro når vi lagde det. Så til dere som har spurt oss, det forrige innlegget kan vel ikke sies å være helt representativt for oss.

Swahilien er fortsatt på gli, nå snakker vi heller swahili en engelsk, det er altfor forvirrende. Pluss at vi mister mer og mer vokabular i både engelsk og norsk så det er bare pinlig.. I går var først gang vi tørte å svare en vi møtte på torget at jo, vi kan mye swahili ikke bare litt. –OG, han trodde oss! Vi kjørte hele samtalen på swahili, med overbevisning om vi får si det selv. Hurra!

Fredag for to uker siden, på bursdagen til Margrethe møtte vi Dag Jostein på Bagapoint. Han hadde vært her tre uker på jobb/ferie. Vi øla (midt på formiddagen!) og fikk prata masse om livet her og i Stavanger, det var superkoselig. Vi følte at vi var få ferie noen timer vi også. Det er litt sært å tenke på at det kun er et halvt år siden han var studieveilederen vår og vi enda bare var noen så ungspurver av noen studenter på UiS.

Vi nevnte vel at vi har starta et nytt treningsregime. Ut på joggings tre ganger i uka klokka kvart på seks om morran. Det går faktisk så det suser og vi kjenner på formen at det hjelper. Så tidlig på morgenen er det dugg ute og kølmørkt når vi våkner, sola står opp mens vi løper. Ganske magisk egentlig. Løpeturen avsluttes på stranda med litt akrobatikk-trening og en svømmetur i morgenkaldt vann. Ahh, tam! (sweet). På skolen har vi også fått økt til tre danseøkter i uka og tromming, så nå er vi i gang. Vi har endelig lært ferdig Mganda wa kikutu, og på fredag ville læreren vår ha oss til å danse gjennom Masewe, en dans vi lærte sist opphold. Det hun ikke hadde fått med seg var at det er to år siden vi dansa den så vi har glemt veldig mye. Det var en total ydmykelse og en stor knekk for selvtiliten. Det gikk rett og slett ganske dårlig, og læreren vår nekta å hjelpe oss fordi hun mente vi burde kunne den… Flaks at det i tillegg også sto ca 50 unger fra barneskolen ved siden av og stirra på oss…Bedre lykke neste gang. Vi trener også enda gamboot med Isiaka på kveldene og kidukuen kommer snikende..

http://www.youtube.com/watch?v=Y4evRwrRiLc

http://www.youtube.com/watch?v=iSgFAG0mtac

Sist mandag tok vi endelig skrittet og gikk på hairsaloonen for å flette håret vårt. Vi følte oss i slaget og sa til frisøren at hun kunne bestemme hvordan det skulle flettes. Anette hoppa først i stolen og endte litt opp med å se ut som hu kom fra ”the hood” i Bronx framfor Tanzania. Så var det min tur, jeg spurte om jeg kunne bli fletta litt annerledes så vi ikke ble helt tvillinger, det er vi nok fra før. Jada, jeg ble annerledes. Det vil si, jeg fikk 8 fletter mens Anette bare hadde 5, men i akkurat samme stil. Så, nok en gang tvillinger. Vi fikk også noen fine kommentarer hjemmefra om at vi ligna på lesbiske basketballspillere, noe vi heller ikke nekte for.  Neste gang skal vi nok være litt mer spesifikke med hvordan vi  ønsker håret. Men det som er himla praktisk er at paneluggen aldri slenger i ansiktet, og håret er alltid fiksa.

Før vi dro til Dar es Salam i helga fikk vi med oss forestillingen til Umoja flying carpet på TaSUBa, et kjempeprosjekt mellom Tanzania, Kenya, Zanzibar, Ethiopia, Norge og Nederland. Det var sang, musikk, mange typer dans, drama og akrobatikk, helt utrolig hva de hadde klart å sette sammen på et par uker. Og de var sikkert rundt 30 utøvere på scenen, skikkelig imponerende og inspirerende!

På lørdag formiddag dro vi til Dar es Salam, vi satt stort sett hele dagen på kafeen på et sted som heter Makutano house. Da merket vi at Bagamoyo faktisk er ganske annerledes enn byene hjemme. Jeg fikk tårer i øynene når jeg kunne bestille smoothie og en salat til lunsj. Ganske tragisk. Jeg merket ikke en gang at jeg savnet det før plutselig hadde tilgang på det. (Det går til vanlig veldig mye i ris og bønner, fritert høne, fritert fisk eller kjøttbiter (geit/ku) med ugali,ris, chapati (en tjukk, mer fettete pannekake) eller chips til. Egentlig lite variasjon i grønnsaker som serveres til, det overrasker meg enda.) I tillegg var alle rundt oss tydelig opptatt av mote og trender. Du merker at tempoet og utviklinga i Dar es Salam er mye mer likt hjemme enn Bagamoyo.

På kvelden var vi på stor utekonsert med Goodluck og Babi, det var flere tanzanianske artister som bl.a. Fid Q pluss T-Pain, MiMS, og Gypsian.Vi var egentlig ganske spent på om vi kom til å like det, men det var helt sykt artig, skikkelig stemning med ca 10-13000 publikummere. På toppen av alt hadde vi  radarparet Goodluck og Babi som sto og hoppa og dansa rundt i ekstase, og Babi kunne absolutt ALT som var av sangtekster!

Vi bodde også denne gangen på et ganske lokalt hotell, men det var knall. Til og med dusjen funka! Det har vi kanskje ikke fortalt dere før, men vi har hatt et par ”low-points” når det kommer til dusjing. En gang var etter trening på Alliance Francaise hvor vi tok tidenes ”dusj” med hjelp av en liten tappekran inne på toalettet, et lite håndkle og MASSE deo og parfyme etterpå. Men det største low-pointet er vel egentlig når vi skulle i bryllup i Morogoro  og dusjen på hotellrommet ikke funka, så vi måtte bruke den lille hånddusjen som du spyler i toalettet med. Deretter gikk vi i bryllup.. -Og følte oss for øvrig freshe og fine… Så da vet dere det. Vann er vann, er det ikke?

Siste god historie denne gangen er kvelden vi skulle lære Mbwana å drikke alkohol. Han hadde aldri prøvd før, men syns det var litt spennende og lurte på om han kunne få prøve hos oss en gang i ”trygge” omgivelser. Jada, hei hå! Skal det væra så skal det væra.  Vi kjøpte inn 4 forskjellige typer øl, satte vinen på kjøling og fant noen små konyagi, vodka og ginflasker i skapet. Vi hadde det mye moro med gutta boys, vi spilte kort, sang, dansa og herja, men det hele endte jo selvfølgelig med at Mbwana bare smakte, han likte det ikke så veldig, mens vi andre våkna dagen etter på den verste bakfylla noensinne etter å ha drukket øl, vin, konyagi, gin og vodka på en og samme kveld.. Det blir lenge til gjentagelse av den kvelden.

For å oppsummere har vi det veldig bra, vi og da spesielt jeg,  har fått mange kommentarer i det siste på at jeg ser så "healthy" ut i forhold til når jeg kom, så jeg tar det som et tegn på at jeg hvertfall får i meg nok mat her nede. Herlig å ha så blodærlige venner! "Ah, Karen, umenenepa!" (Du har lagt på deg) Takk for kompliment, men det er fortsatt like komisk å høre hver gang. 

Dedikert til Margrethe, Gratulerer med dagen! ;-*

Hejaaa bloggeeeen!

Det er Emilie <3 & Otilie <3

Vi er såååå lei for at vi ikke oppdaterer bloggen vår ofte nok, vi har fått såååå mange requests i det siste om flere spreke blogginnlegg fra alle dere søøøteeee fans.

Vi vet dere der hjemme tror vi bor i en sånn stråhytte uten strøm, vann, MTV og facebook og sånn, men seriøst vi gjør ikke det altså, vi lover. Og siden et bilde sier mer enn 1000 ord så har vi lagt ved bildebevis, check it out ;-*

Vi har det så syyykt bra i Bagamoyo, deilig  vær, deilig dans og deilige mennesker. Vi har fått lagd masse fashionable afrikanske kjoler, faktisk får vi så mye komplimenter fra alle de hyggelige menneskene her, at vi vurderer å hoppe av studiene og heller undervise jentene her i fashion, sminke, styling, ja du vet, alt som hører med….

Eller hva syns dere søte fans om ideen vår?

Skjønne, søte, pjuskeduske-Sivert ligger rett her ved siden av oss nå og sover. Hun er blitt sååå stor og flink til å leke. Her om om dagen sov vi alle sammen i sengen til Anette, akkurat som en stooor, vakker, lykkelig familie. Og enda vakrere skal vi bli. Vi så nemlig den fresheste kattejakka ever i Dar es Salam, rosa med bling!! Vi hadde et skikkelig moment, vi bare snudde oss mot hverandre og ropte høyt i kor, Oh My GOD lizzm! Så snart er Sivert like fashionable som oss. Og om vi finner, skal vi investere i en veske han kan sitte i så han kan bli med oss i byen på shopping. Det hadde vært sååå sweeet!

Men ahh, shit, nå mååå vi dessverre bare gå ut og leke med de skjønne, hvite angora-kaninene våre i hagen. De er så myke, vi kan anbefale alle å kjøpe seg angorakanin. Ja det er et travelt liv, snakk om bizey…

Til alle dere som følger våres fantastiske reise, her er dagens visdomsord:

”It’s nice to be important, but it’s more important to be nice!”

eller, som Emile og otilie ville sagt det:

”It’s nice to be important, but it’s more important to LOOK nice!” Eheeeeee.

Ha det bloggen ;-* & <3

Jaaddaaa!!

Da va æ tilbake i Bwaga med kona (K-E) etter en ufattelig koselig tur hjemme i Stavanger. Og har fått klare hint om at vi e altfor lat med bloggen, så nu e det skjerpings 
Må bare innrømme en liten ting først.. Det va utrolig godt å kunne sminke seg og gå ut av døra, uten å se ut som en nedregna katt etter 2 min pga svette. Men igjen..Det e jævli flaut å være fra Nord-Norge, for så å holde på å fryse sæ i hjel i Stavanger når det e 5 grader ute. Pinglat!! Så syns litt synd på den stakkars kjæresten min som har måtta svetta 10 daga i strekk, fordi æ konstant måtte ha en innetemperatur på 30 grader. Men sånn e livet når man har vent seg til å leve i Syden-land.

Siden æ kom har vi ikkje akkurat logge på latsida. Det va virkelig rett inn i hardtrening, sånn at æ skulle få danse med crewet på showet som va i går. I tillegg til forestillingsarbeid har vi stått opp FØR sola og jogga. PROPS! Det skal æ ærlig innrømme at satt langt inne, siden æ ikkje akkurat e den største morgenfuglen som finnes.. Men, det gikk overraskende bra. Så fra nu av har vi som mål å jogge 3 gang i uka om morran. Og nu har æ skrevve det her så vi har litt press på oss ;)

Men showet ja.. I går va altså en muslimsk helligdag kalt Eid Mubarak. I den anledning satt skolen opp et show, og B-town crew (crewet vi e en del av) va jo et selvfølgelig innslag.
Oh, what a show it was!! Føle virkelig at vi fikk vist folk ka vi e god for. Folk elska det! Og det vet æ fordi dem sir virkelig i fra her hvis det e noe dem ikkje like…
Dansen besto av en rundt 12 min lang koreografi vi dansa non-stop, sammensatt av klassisk ballett, moderne, musikaljazz, tradisjonell dans og hiphop. Med andre ord; kondistrening fra helvete. (Hvertfall for mæ som kun har logge på sofaen og spist melkesjokolade 10 daga i strekk. Fikk svi for det ja…) Men vi overlevde med glans, og mange har spurt oss om vi ikkje skal gjøre koreografien igjen. Ska prøve å få lagt ut noen bilda fra showet om internetten tillater det.

Utenom det går livet som vanlig. Vi har fortsatt swahiliundervisning og danse tradisjonell dans på skolen. Det er rundt 30 grader, og vi sole oss sjeldent. Sivert, han (som egentlig e en ho), har blitt større og bruke stort sett tida si på å herje tulling her hjemme. Det e gang! :)

O fantastiske dag!

ENDELIG kommer Anette tilbake. Jeg har hatt det veldig bra disse ukene altså, men ingenting er helt det samme uten henne. Nå blir livet igjen komplett.

Og forestillingen som skulel vært i helga ble avlyst, så kanskje det blir neste uke, kanskje neste måned, kanskje neste år. Shambalambalam ehh ehh 'cause this is africa... :)

På egne bein i Bwaga

Plutselig var jeg mutters alene i Bagamoyo gitt. Det vil si ikke alene, men uten ”kona”. Hu har tatt en snartur hjem til Stavanger og koser seg masse. Det gjør for øvrig jeg her også. Sivert en enda ikke gitt bort, så jeg har godt selskap hjemme og dagene flyr med trening til show neste søndag. Vi skal til Dar es Salaam og opptre sammen med skolen. Det har vært mye frafall så vi er bare tre av 8 som skal danse. Denne gangen er den store utfordringen ”Kiduku”; du skal løfte hælene, bøye i knærne, shake hoftene og skuldrene samtidig du går rundt på huk. Hei hå, nok en hendelse i rekken ”jeg gjør ting jeg ikke helt kan”. Men denne gangen har jeg også fått smetta inn et innslag med moderne, svært fornøyd!

Her går livet sin gode gang med rundt 30 grader og sol hver dag. Mye dansing og swahili-klasser, kanskje en smule lite tradisjonell dans, men ok, sånn er livet. Jeg er på god vei nå med å fikse oss en treningsdeal med Isiaka, en helt utrolig bra danser. Jeg våkner med et smil og legger meg med et smil, så det blir ikke mye bedre enn dette. Men det skal sies, jeg savner dere der hjemme, kan dere ikke bare alle komme på besøk en tur? Velkommen!

Mammaen til Anette og venninna hennes Bente var på besøk i forrige uke, det var utrolig hyggelig, dagene fløy og plutselig satt de på flyet hjem. Nå gleder jeg meg masse til familien min kommer ned. Og Kine og Thomas! Og alle dere andre som bare mangler å bestille flybilletter!

Jeg har for øvrig aldri blitt tatt så godt vare på av venner før som nå etter Anette dro. Bare i går fikk jeg sju telefoner fra folk som lurte på om jeg hadde det bra, og om jeg ville ha selskap. Og Goodluck sender meg mld og ringer gjennom dagen for å være sikker på at alt står bra til til en hver tid. Det er iallefall ingen tvil om at vi har et godt nettverk her.

Ps: jeg har virus på mailen min som viser seg å være vanskelig å kvitte seg med, men jeg prøver enda å fikse det. Så beklager til alle dere som stadig overøses av spammail.

Ha en fin dag! Jeg hopper ut i solen og varmen en tur.!

(Anette, jeg savner deg)

mer bilder.

Byshopping

Familien i Bajaji

Der har vi fått kledd dem opp i afrikanske kjoler!

Trening på Dolphin. Og ja, det er varmt! :)

Tøying ? 

Tradisjonell dans på mangoscene

Litt info..

Jah.. tenkte bare æ sku nevne at vi har fått katt, siden key nevnte Sivert :p
Historien bak va egentlig at vi møtte på Julia (ei fra Finland) som bor her. Og ho og kjæresten hadde funne 5 forlatte kattunga, som egentlig va alt for små til å klare sæ sjøl.
Så vi meldte oss som fosterforeldra for 2 av 5. Sivert og Asta. Asta va veeldig syk og tynn, så ho døde dessverre etter 3 daga. Men Sivert leve fortsatt så det suse. Han (eller ho, det e faktisk ei jente), e veldig sosial, spis masse, leke i stua og mjaue nesten litt for mye.. tror egentlig han trur han e menneske siden han ble tatt for tidlig fra mora.
Det e uansett konge med litt liv i stua :)

Ah, og naboan våres (Angela og Michael) har hundevalp. Det e den som e på bildet. Den e helt konge, og hete Sababu.
Så jah.. Sammen med Sivert, Sababu og alle de hundre kaninan vi har i hagen, leve vi fortsatt lykkelig i Bagamoyo :)

bilder

Hei Hå!

Da var det definitivt avgjort, jeg er allergisk mot katter! Men jeg og Sivert(ine), det er visst en jente, er gode venner for det, det er så verdt å klø litt overalt mot å få så mye ubetinga kjærlighet hver gang man går inn døra hjemme. Vi har nå fått igang en "barnehageordning" for Sivert og har kommet oss på en helgetur til Dar es Salaam i anledning dansefestivalen Visa2Dance. Det var en super tur, herlige workshops og masse bra koreografier, samt en som var helt krise. En fyr fra Danmark som brukte 20 min på  meditere, kle av seg og hoppe rundt i en Liten rød truse til pling-plong-musikk. Takk for det... 20 minutter vi aldri får tilbake igjen...

Neste uke begynner vi faktisk å studere, jeg er helt i sjokk over hvor bra planleggingsmøtet med skolen gikk idag. Tenk at vi faktisk har vært her en måned uten å komme igang. Men sånn er det når det skal holdes festival. Og festivalen var utrloig spennende, vi har masse video, kanskje vi får lagt ut noe etterhvert. Vi fikk iallefall introdusert oss for 1000 av Bagamoyos innbyggere som de hardbarka hip hop-danserne vi er, til Justin Biebers fantastiske låt "Babe, babe, babe. oooh"..! Legendarisk.Og, heldigvis for oss skal vi sannsynligvis vise den igjen på en dansejobb vi har fått i Arusha, iført de samme korte, svarte magetoppene vi fant på mandagsmarkedet her :P

Vi har fått en ordentlig dansejobb her da, neste onsdag skal vi inn til Alliance Francaise å danse en moderneforestilling på 15-20 min sammen med Mbwana. Vi begynte i går, så hei hå, nok å gjøre !

Du vet du e i Tanzania når..

her kommer en liten liste æ har valgt å kalle "du vet du e i Tanzania når..". Føle egentlig den kan beskrive litt av den annerledesheten vi leve i hver eneste dag :)

Du vet du e i Tanzania når...
-alt går i kvart tempo
-svette lukter godt
-du ser en fin dame i burka som venter på bussen, og dama har en levende høne under armen i en plastpose kor bare hodet stikk ut, som ho prikke på av og til for å sjekke tilstanden
-frasen "fred, min bror" e den du bruke hyppigst i løpet av dagen
-det koste peng å tisse i skogen
-en middag koste 5 kr
-du føle dæ utrolig bleik, selv om du egentlig e usedvanlig solbrun
-det aller tryggeste e å gå midt i veien for å unngå påkjørsel
-du ser ikke dine egne bein mer kl.18.55 sharp (pga mørket)
-du fortsetter samtalen selv om det e 10 meter siden du møtte personen du snakke med, og dokker har fortsatt med å gå hver dokkers vei
-du bruke 1,5 time på å komme dæ en plass, men aldri når den likevel
-du ikke lenger reagere på at 40 kyr og geiter løper forbi dæ uttafor skoleporten
-du har gitter foran alle vindu og dører, selv om du ikkje e i fengsel
-du plutselig blir ufrivillig vegetarianer
-det e luksus å få stekeskorpe på maten
-hamburgeren du får e grønn
-"så feit du har blitt siden sist" faktisk e et stort kompliment
-du konstant e svett og klam
-du ser på klokka og den e 4, men alle sir at nu e klokka 10
-alle guttevennan dine låne dusjen, håndkleet, barberhøvelen OG parfymen din etter tur, uten å spørre
-du får beskjed av vennan dine at du ikkje burde drikke cola, kun lokale merker.Og begrunnelsen e fordi cola og alle kjente merker stopper forbrenninga di, men det gjør ikkje de lokale merkan
-du får beskjed om å tøye opp, gjøre øvelse og bruke armen så mye som mulig,tiltross for at du akkurat har forstua den og den fortsatt e opphovna
-du plutselig blir den lokale veterinæren, fordi det ikke finnes andre kompetente i området

ps. Dukke sikkert opp mer etterhvert :p

Når skolen starter? njaaa..i oktober kanskje.

Fett! Nå har vi vært på TaSUBa og hatt møte angående studier. Og det er i boks! Meeen, de forbereder jo til festivalen nå, så vi får en måned til med "ferie". Nå er både jeg og Anette heldigvis i stand til å aktivisere oss selv, så vi er godt igang med trening og koreografi. Pluss at vi tenker å undervise noen barne- og ungdomsgrupper litt rundt omkring i dans fra tid til annen. Nok å gjøre.

Ellers har vi så godt som fått hund i dag (dvs, vi har fått nye naboer med en kjempefin hundevalp). Etter lunsj på millenium idag ble vi totalt forelska i to kattunger som lever rundt hotellet, og har egentlig bestemt oss for at de passer perfekt hjemme hos oss, en til hver! :)

Vi har fortsatt ikke klart å finne hiphop-guttene, vi har gått to bomturer nå, det viser seg at mens vi har vært i byen og settetter de, har de vært innom her hjemme for å finne oss... Men imorra er en ny dag! Og du verden så mye man kan oppleve mes man bare suser omkring i byen og hilser på alt og alle.I går endte vi hos Gunnhild og Sigbjørn på middag, idag fikk vi hilse på barna de jobber med (og jeg fikk testa swhilien min, unger har en tendens til å være blodærlige..).
Og, så datt vi plutselig innom en dansetime med masse unger, som var helt fantastisk flinke. Hvem sier at unger ikke kan få til hva som helst? Spesielt med Vitali Maembe til lærer, han er vår nye inspirasjonskilde. (Vi er litt forelska i han, der snakker vi barnetekke. Ikke bare en musikklegende, men også gud med barn).

Jah, ellers går nu dagan unna som bare det. Og Anette vimser med alt mulig, og JEG har for en gangs skyld kontroll på meg selv om tingene mine. Stort sett da... bortsett fra den lille bommerten som nå er lagt ut her på film (takk for det Anette).

Snakkes

Keys første strike.

Kort fortalt..
Vi e dødssliten etter reisa, varmen og alle inntrykkan. Foran døra har vi en gitter-jern-port, som vi tidligere på dagen ble fortalt at ikke fantes nøkkel til. Men Key kommer på en genial idé om at man kanskje bare kan lure-lukke den sånn at den ser låst ut.
Rakk å begynne å filme etter at key hadde stått i 5 min og ropt "hallooo...?" gjennom gitteret.
OBS! Haltende engelsk.

Sjekk linken for å se filmen:
http://www.youtube.com/watch?v=jrOykj-vaIY

Vellykka ankomst!

Jadda!! Da va vi på plass i hus, etter en lang reise i et litt små-ukomfortabelt Kenya Airways fly, med seta kor man sitt foroverbøyd.. Leiligheta e konge som forventa, med alt man trenger. Eneste litt kjipt med iskaldt vann i dusjen. I den grad at man faktisk sitt i 15 min og mentalt forberede seg på å gå inn, og man må gå ut i sola for å varme seg etterpå. Men igjen, vi HAR dusj. Og det komme aldri til å bli kø på badet :D

Vi har så smått begynt å finne roen og møtt de fleste vennan våres igjen. Føles egentlig litt som om vi aldri har vært borte. Formen e fortsatt frisk og rask, utenom en litt spennanes dag i går. (Som heldigvis gikk over..)
No som e helt konge e jo at vi har fått internett hjemme. LUKSUS! Som gjør at det e lett å oppdatere bloggen. Kan komme tilbake med KE sin første strike her nede (as usual), for nu e æ faktisk så sulten at æ må gå å slakte en ku.

Håpe alle sammen har det bra hjemme og at dokker ikkje frys. Det gjør nemlig ikkje vi ;)

Snakkes.

ps. Fortsatt ikkje blitt rana.

Hei og velkommen!

Ja, da er bloggen igang! Vi har nå byttet ut resdagboken med denne bloggen, kun for våres egen del. Vi har forhåpninger om at Bagamoyo's litt varierende internettforbindelse vil samarbeide MYE bedre med denne bloggen ;p 

Layouten vil forbli enklest mulig, igjen fordi vi rett og slett ikke klarer å laste inn så mye fancy grafikk og detaljer der nede. Som man sier; Det enkle er ofte det beste!

Etterhvert som familie og venner booker inn besøk legger vi ut reisedatoer her, så ikke alle bestiller samtidig. Vi liker å spre besøkene utover så vi får mest mulig tid med dere alle :)

Jah, da var det vel bare å begynne pakkingen...enda det er en god uke igjen.!

Karen-Emilie