Denne gangen er unnskyldningen for sjeldne oppdateringer noe så enkelt som strømmangel. Dvs vannmangel i Tanzania som fører til at de kutter strømmen både dag og natt. I tillegg er det noe feil i huset vårt så vi har generelt blitt veldig vant med å leve uten aircondition, vifte, lys, muligheter fr å lage mat. Men slike ting er da bare luksus uansett? Med godt humør går alt veldig bra!
Familien har det bra og Celine har gjort store fremskritt. Nå er hun så godt som frisk etter alle lopper og merkelige hudproblemer og det merkes godt på energinivået. Enda godt vi har Sivert som tar støyten, hu tygger på han i stedet for alt annet i huset og det trives vi alle med. Sivert er overlykkelig over å ha en lekekamerat og Celine har funnet seg et forbilde, alt Sivert gjør gjør hu, så vi ender ratt opp med en kattehund.
Anders (jazzbass-Anders fra UiS ) og lillebroren Øyvind var på besøk for noen uker siden. På vei hjem i bajaji så vi to gutter som gikk og ropte høyt ”Karen, Anette!” inn i portene i gata vår, det var guttene som var på leting! For noen herlige gutter, alltid i godt humør. Og for en stil på dansegulvet! De lærte seg til og med kiduku så nå har de noen ”fete moves” i baklomma.
Nå har NOTA-prosjektet vært her, det var sååå gøy å treffe de alle sammen. De var en skikkelig fin gjeng i år og leverte en heidundranes bra og morsom forestilling. Vi lo så vi gråt, begge forestillingene! Håper der er stolte av dere selv!
På mandag, på valentinsdagen var vi i bryllup til de spanske naboene våre her i Bagamoyo. Bonge la wedding! Bisi, bruden var helt ubeskrivelig vakker ( vi skulle gjerne ha gifta oss med hu) og vielsen var noe helt annet enn hjemme. Fra start til slutt var det et dansende kor som sang de inn i kirka, sang gjennom seremonien og sang og danset dem ut igjen. Vi skjønner hvorfor folk er mer religiøse her, det er litt mer liv og moro enn de søvndyssende gudstjenestene hjemme. Etterpå koste vi oss på middag og fest ved stranda med afrikansk dans, kokosnøtter ”med noe godt i” og champagne. For en kveld!
Vi har blitt skolelys igjen nå! Med Maulidi bak roret har vi fått en kick-start på dansinga igjen, vi har endelig lært Sindimba! O’ glede!
Ellers har vi begynt med diverse kokkelering og disker nå opp med pannekaker, pizza, pilau og risengrynsgrøt, herlig blanding! Neste punkt på lista er kokosnøttris og bønner. Vi er iferd med å bli ”the african housewifes” og vi trives med det.! Andre skumle mødretendenser har også dukket oppp i det siste: Jeg fant en brukket gren utenfor huset her om dagen, huffet meg over at den var brekt, ryddet den fint vekk og erklærte at ja, jeg skulle da i det minste ta med meg blomstene fra grena inn så ikke alt gikk til spille… mama yangu…
Dagen etterpå satt jeg og leste i stua, så bryter Anette inn, Du, Key, ser du egentli nokka? Det e så mørkt der borte. Nei, ska æ ta å skru på lyset for dæ?” Ehh, ja takk mamma .
I morgen (i natt kl.4) starter reisen vår! Vi skal til Kenya og Mwanza i to- tre uker. Dvs, HVIS det går noen busser fra Bagamoyo kl.4 på morran, og HVIS vi rekker å komme inn til Dar es Salam tidlig nok for å finne en buss til Kenya, og HVIS det er plass på den bussen. Denne turen er som dere skjønner godt planlagt ned til minste detalj. Men om det skulle skjære seg litt så får vi slappe av en dag i Dar es Salam og håpe på bedre lykke på fredag. Ønsk oss god tur!
PS! Vi elsker dela! (Lange kjoler som ofte brukes av muslimer hjemme) Dela for livet J
