27. august allerede!

(Dagens forfatter: K-E)

Vi har nettopp innsett at tiden igjen flyr, at det straks er jul og at vi straks har vært her et år igjen. Puh…

..og vi innser at huset vårt sikkert kommer til å være ferdig møblert og pynta sånn vi vil ha det ca i slutten av november når Anette reiser hjem. Så kan vi nyte det i gode tre måneder før vi må begynne å selge alle møblene våre igjen :P MEN det kommer jo til å være knallfint akkurat da alle besøkene renner på så det er knall! Til nå har vi fått tre bookinger; mine venninner Gro,Nina og Maren kommer i slutten av januar, og Christina og Jonas som kommer i begynnelsen av februar. Så kommer Anettes venninne Betzy med følge i påsken J Sweeeet. Her fylles det opp!

Nå er vi flytta inn i huset vårt på Kinondoni og venter bare på at Giulia (den italienske beboeren) skal flytte ut, så vi ser hvordan det egentlig ser ut her. Og hva vi egentlig har av møbler og innhold. Vi liker det nye hjemmet vårt, selv om vi innser at vi har gått noe ned i standard fra Frazmah. Men vi er da her for å leve i Tanzania, vi trenger ikke en illusjon av Europa. Så langt har vi hatt ganske my strøm, faktisk i 3 dager på rad nå!!! Men vann har vi ikke hatt på en uke. Ikke vet vi hvorfor. Så nå er det koppdusj og håndvasking av klær i bakgården.

Frisk norsk ungdom i ny hverdag.

I overigår hadde vi e litt uheldig opplevelse. Eller dvs. jeg. På rommet mitt har jeg ikke vifte og aircondition virker ikke, så jeg MÅTTE bare åpne vinduet for å lufte litt. Det er en passasje forbi soveromsvinduene våre til andre hus og boliger så her passerer mange folk. Jeg gikk på stua en liten stund og når jeg kom tilbake hadde noen skøvet myggnettingen på vinduet åpen og fiska litt gjennom vinduet. Vips! Der var sminkepungen min forsvunnet! Kanskje jeg bør ta det som et tegn på at jeg ser best ut au natural??? Note to self: IKKE åpne vinduet og gå fra rommet.

Nå pønsker vi på å åpne vinduet nok en kveld, sitte klar og hoppe fram i dét noen stikker hånda gjennom gitteret. Så skal vi holde han fast og smekke han på hånda med en Maxsmekker til han skriker av smerte. Bra plan?

Vi fikk en veldig trist nyhet i går, Celine, hunden vår i Bagamoyo døde brått for to dager siden. Det høres ut som hun kan ha fått i seg noe giftig. Det er veldig trist, hun var jo tross alt datteren vår. Sivert derimot har det fint hos læreren vår og familien hans, selv om vi syns han har blitt i tynneste laget.

Ellers har jeg og Anette det hysterisk morsomt hver eneste dag (som vanlig). Nå har feriemagen inntruffet og vi har blitt enda bedre kjent. På en eller annen måte klarer vi å snu til og med det til en komisk og morsom opplevelse. Jeg tror ikke vi har så mange grenser igjen nå… I går fant vi oss selv stående i senga med hysterisk latteranfall. Vi skulle henge opp myggnettingen min i en kleshenger som henger i en krok i taket. Det var høyt opp, vi hadde ikke spist hele dagen og svimla rundt i senga med blodsukker på 0. ”Vent, vent, jeg holder deg nå, jeg bare klemmer meg inn i kløfta di og holder deg fast på rumpa. ” Og myggnettingen kom opp etter diverse strabaser og fall.

Anette Otilie tester wig-mote. Cher 2?

Dansekursene våre har virkelig begynt å slå an! Nå har vi rundt 30 påmeldte og det er enda over en uke til vi starter. Sweeet! Vi har mange småbarn og (overraskende) mange Mamas som skal danse musikaljazz, ragga og hip hop! KEAO’s danseskole blir suksess J Vi sier det igjen: Hvis du vil ha noe gjort så fiks det sjæl!

Derfor lager vi vår egen arbeidsplass.

Det gjør vi også på THT (Tanzania House of Talents). Vi underviser i moderne disse ukene, så skal vi forsøke å søke støtte hos ambassaden så vi kan koreografere og undervise ungdommene og få betalt for det.

Nå er det straks Eid, den muslimske høytiden som varer i to dager. Vi vet bare ikke hvilke dager det blir. Det kommer an på når de ser månen på himmelen. Det vi vet er at vi skal danse på Maisha Club igjen! De har pusset opp og skal gjøre stor reåpning av klubben. I tillegg skal vi visst stikke innom og riste litt på rumpene på showet til Cpwaa på Coco Beach på formiddagstid. Nå går det unna i svingene igjen her! Vi innser at vi aldri kommer til å slite med å ha for mye fritid. Men vi liker det sånn.

Håper dere der hjemme også har det supert, god helg alle sammen :)))

News!

Tjompis folkens! Her kommer litt nyheta fra oss..

Vi har den siste uka begynt å jobbe på The Nordic School, K-E i barneavdelinga og AO på SFO. Veldig kjekke barn, og mye dansk og svensk. Men det går så det suse og vi stortrives! Vi har til nu bodd i gjestehuset til sjefen, no som e veldig koselig. Men litt kjedelig også. Først fordi vi ikkje har hatt eget kjøkken, som betyr mye restaurant mat. Og for det andre fordi det ikkje e vindu, som betyr lett forkjølelse enda vi sover med klær. (ja, vet...man skukke tru at man kunne fryse i Afrika. Men det gjør vi altså).

Den glade nyheten e da at vi endelig har fått oss hus. JIPPI!! Det ligg på midt i smørøyet i Dar es Salaam, litt inn i hood`n så vi bor med lokale, og har en perfekt, sliten liten bakgård som vi dele med huseieren og noen til. Vi har også 3 soverom, hvilket betyr at det e gooood plass til gjesta :) Så det e bare å hive sæ rundt og booke plass! Gata vi bor i e veldig liten, men romme meget mye. Som vil si at vi på andre sida av husveggen har en liten bar, (som heldigvis stenge kl.11 om kvelden), har bilvask og reparering, frisør, klesbutikk, vanlig butikk, restaurant, kopi-butikk og byggebutikk. Ergo, vi skakkje langt ut av døra for å finne det vi treng. Og det like vi!

I helga tok vi også turen til Bagamoyo for å hilse på kjente og kjære. Det va en helt fantastisk tur!

Et lite bilde fra bussturen kommer her:

(Ja, vi vet.. Vi ser ganske funky ut.. Men igjen, vi bor jo i Tanzania, som i grunn ikkje e helt vanlig det heller.)

Det va hvertfall veldig godt å komme ut fra storbyen og "hjem" på landet. Vi fikk møte guttan våres (B-town) som va sjeleglad for å se oss, og viktigst ut av alt; Sivert og Celine. Og dem hadde vi begge savna veldig. Sivert virka litt fortumla, veldig kosat og litt tynnere. Og Celine va blitt kjempestor hund, og va så glad at ho ikkje visste kor ho skulle gjøre av sæ. Trur nok at vi kanskje må få oss en ny katt snart. Og så en ny hund..

Ellers begynne ting å rulle.. Vi ska i morra henge opp plakata rundt omkring å reklamere for at vi starte opp kvelds-danseskole på skolen vi jobbe. Satse på sprengsuksess, alltid positiv! Vi har til og med satt opp egen danseklasse for mødrene. Håpe på at mange melde sæ på. Vi glede oss hvertfall veldig. I tillegg har vi blitt forespurt om vi vil undervise på THT (Tanzania House of Talents). Så i morra etter jobb skal vi ta turen dit og sjekke litt ut. Satse også på sprengsuksess der ;)

Utenom det har vi funnet ut at det kanskje e på tide å vekke kroppen til livet igjen. Så vi starta friskt ut i dag med en ballettklasse, til fengende Trond Viggo låter, i og med at det va den eneste cd`en vi fant på skolen. Klare sikkert ikkje å gå normalt i morra.. Meen, det må vi bare bite i oss, siden vi tok en såpass lang ferie fra trening. Vi e hvertfall i gang, og satse på at kroppan e tilbake in shape om 2 uke. Litt hvertfall.

Håpe dokker har det aller flotters hjemme, og har kommet dokker etter ferien. Det e lov å sende oppdateringe til oss også, bare så dokker vet. HINT HINT!

Gode klemma fra Karen-Emilie & Anette Otilie

Status etter 1 uke.

Ja, da har vi snart vært her en uke. Og for en spennede uke det har vært. Vi har store deler av tiden vært på husvisninger med eiendomsmegleren vår Shabani som snakker veeeeldig mye. Og han har alltid med seg en eller annen kollega som bare ikke helt har fått sin tilmålte del sosial intelligens. Kjempekjekt! Det viser seg egentlig at det faktisk ikke er så artig som jeg trodde å reise ned hit husløs. Det er selvfølgelig mye spenning i å ikke vite noe mer hva som skjer/hvor vi skal etter de neste 30 minuttene, men det blir vanskelig å få ro til å gjøre andre ting når du enda ikke har fått åpna kofferten...

Det har jo blitt noen øl de siste dagene, når vi har trengt å ta en pause fra kaoset og bare slappe av litt. Og den har faktisk vært like livsnødvendig hver eneste dag! Alle vet jo at med litt øl i magen, blir det party i hagen. Livet er straks litt lysere ;)

Nå er vi litt kresne også da. Vi har faktisk fått en fantastisk tilbud av kameraten våres om å flytte inn hos han. Der skulle vi få bo gratis hele året. Det høres jo ut som en sweet deal. Huset var fint det, men vi måtte dele soverom og han skulle bygge bar i stua, så vi fant ut av vi heller ville finne noe eget, litt roligere og litt mindre ungkarslig. Det er kjekt å få sove om natta tenker vi :D

Marginene har altså faktisk ikke helt vært med oss disse dagene. Vi har bytta hotell hver natt og brutt mange av våre egne regler. Her om kvelden fant vi oss selv tuslende helt alene i kveldsmørket midt inni ghettoen på leting etter et sted å sove. For sikkerhets skyld med alle verdisakene vi hadde i ryggsekken. Men, det gikk bra det! Etter å ha banka på noen dører fant vi husrom til slutt.

I går snudde hellet vårt. Nå er vi endelig innkvartert i gjestehuset til sjefen vår hvor vi kan bo til vi finner noe eget. Her er det kjempekoselig, og vi har fått 2 hunder på kjøpet; Lulu og Fenris! Det liker vi.

Det er utrolig godt å være tilbake her, og når vi farter rundt her så er det mange som husker oss og er glad for at vi er tilbake igjen. Konge! Og nå får vi lønn for å kunne språket. Veldig mange her blir skikkelig overraska når vi kan si mer enn hei, hvordan går det på swahili. Vi har allerede fått oss mange nye venner!

Vi fikk oss en ny venn som eeeeelsker Louis Vuitton! Det var overalt i hele bilen!

Jobbtilbudene har begynt å strømme inn fra flere kanter, manageren på Maisha Club vil ha oss med på en stor reåpning av klubben når ramadhan er over, vi skal visst være med i en musikkvideo i løpet av måneden og til uka skal vi møte sjefen på THT (Tanzanian House of Talents), så kanskje vi skal undervise i dans der etterhvert. Og imorra er første dag på jobb i barnehagen! Det blir veldig spennende! Vi ble fortalt at det skulle være noen planleggingsdager før åpningen, men det har visst falt litt i fisk. Så 8 sharp i morra stiller jeg med godt mot, uten å vite hvilken avdeling jeg jobber på, hvem jeg jobber med eller hvor mange kids som kommer. Men det finner jeg vel fort ut når de kommer løpende inn døra én etter én.

Ps: Nå har vi kjøpt oss internett-modem begge to, så vi tror og håper at vi blir lettere å få tak i her i år enn i fjor! Ikke dårlig.. :D

Ut på tur, aldri sur!

Se, Karen-Emilie e aldri sur!

Tjoho!

Da va vi landa og tilbake i vårt andre, rette element. Flyturen gikk helt flytende, uten en eneste komplikasjon, og vi sklei til og med smertefritt i gjennom passkontrollen, (selv om vi ikkje helt kunne beskrive på visa-søknaden ka vi faktisk skulle gjøre her, kor vi skulle bo, eller kor lenge vi skal være). De to første nettene har vi kubba på et lite hotell vi kjenne fra før av, hvilket e greit, men vi kan jo innrømme at det blir greit å finne sæ et sted å bo etterhvert.

I går hadde vi en strålende dag, som starta med at vi dro rett til the Nordic School (skolen vi skal jobbe på), møtte flere av de ansatte som va veldig hyggelig, fikk beskjed om at det kom til å bli mer enn nok jobb på oss begge, og at vi va hjertelig velkommen til å sove i gjestehuset demmes helt til vi fant oss et sted å bo. GREAT! tenkte vi.. Det va konge helt til vi dukka opp i huset i dag tidlig, og fant ut at de to danskan som skal leie huset kommer i morra tidlig kl.7. Ikkje braaaaaa....

Så da må vi flytte ut igjen. hehe..jaja, 1 natt i gjestehuset e jo bedre enn ingen natt tenke vi. Men, skal jo si at det va en liten bump i terrenget.

På den lyse sida ser vi fortsatt tilbake på gårsdagen som en fantastisk dag. Vi møtte noen kompisa av oss, som viste seg å ha andre veldig koselig venna også. Så vi fikk en ny venn i går, som viste seg å være sønnen til presidenten i Tanzania. Ikkje verst til å være første dagen, eller ka? :D I tillegg fikk vi tilbud om å danse under Miss Tanzania-kåringen, som e om ikkje så altfor lenge. Det e jo heller ikkje så verst, til å være første dagen. Så, jah.. Selv om vi e Hugo-husløs enn så lenge, så har vi det kjekt!

Nu pøse det forøvrig ned, og vi sitt inne på et luksushotell og frys pga air-condition. Håpe alle dokker der hjemme har det helt knakanes bra! Vi kommer sterkere tilbake en anna dag, og oppdatere så fort det skjer no (får et sted å bo).

Og til Maria, vi e VELDIG gla for at du også les bloggen våres. Da har vi 3 ivrige fans. Maria, Margrethe og Fappa (pappaen til Kine).

Ut på tur igjen!

Hei!

Til dere ivrige blogglesere (les: Margrethe) som syns vi er slappe med oppdateringer; nå er vi på tur igjen og starter med godt mot. Instillingen er at det KUN kan bli bedre J

Etter en god og arbeidsom sommer hjemme i Alta og Hamar er klare for nye eventyr! Men vi kommer til å savne alle dere hjemme, hadde akkurat blitt vant til å ha dere rundt oss igjen. Dere er selvfølglig velkommen på besøk, veldig velkommen.

Om alt går etter planen (dvs vi ikke somler oss ut av flyplassen igjen og glemmer flytiden vår) så reiser vi 6.30 i morra tidlig og lander ca 23.00 tanzaniansk tid. Anette skal for sikkerhetens kyld overnatte på Gardermoen, og jeg blir kjørt inn av mine foreldre maaange timer før avreise, så dette bør vi klare ;P

Vi snakkes i Tanzania !