Jaa, vi vet vi har vært ufattelig lat og treig med bloggen. MEN, forklaringa kommer litt lenger ned.. Og vi mene at det e tilgivelig J
Kort fortalt..
Etter at vi va i Kenya og Mwanza, så reiste vi 10 daga til Kisesa. Det e en liten landsby som ligg utenfor Mwanza, kor en kompis av oss (Kazungu) kommer fra. Der trente vi tradisjonell dans med gruppa hannes både tidlig morra, morra, ettermiddag og kveld. Med publikum. Hele landsbyen kom nemlig å så på oss hver eneste dag. Da va det ikkje tid til å være sjenert. Vi ble fort vant til å høre litt latter rundt omkring, uten å ta seg nær a det. Vi ble hvertfall helt drøyt god! Vi ble så god at vi fikk egne dansenavn på kisukuma (stammespråket i Kisesa); KE ble da Shata Itare, som betyr en flittig arbeider. Mens AO ble Ng`ninga Ngimu, som betyr en som har lov til å sove nær sin svigerfar (hvilket e en ære i det her landet, ikkje perverst).
I og med at vi va i en landsby, så va det ikkje så mange der som kunne engelsk. Dermed snakka vi KUN swahili foruten ordan , konge, fett og feti, feti, hakyespet.
Etter turen i Kisesa va det utrolig godt å komme hjem til Bagamoyo igjen, og se guttan i B-town crewet. Borte bra, men hjemme best. Og vi va SÅ klar for en rolig siste-måned. SÅ feil kan man virkelig ta….
Vi har fått en ny venninne, Lillian, fra Norge. Og ho e naboen våres. Utrolig kjekt med litt ny norsk innputt i livet. Herlig jente med bein i nesa.
Vi har dansa på et fredagsshow. Dansen laga vi på en time, samme dag som showet var. Det så sånn her ut
http://www.youtube.com/watch?v=CMOBK2XtrRs
Vi har kommet til det punktet kor vi daglig blir kjefta på av tanzanianera, fordi VI er så treige. Nu e vi ekte innbyggera.
Har vi fortalt at vi har begynt å lage verdens mest legendariske pizza? Og alle e helt gal etter den.
Vi har gjort enda et fredagsshow med våres nye megamix. Alle eeeelska det. Det så sånn her ut
http://www.youtube.com/watch?v=UiH6-DwZTlM
AO va syk med 40 i feber i en uke i strekk. Vi begynte å bli litt bekymra, men ta det med ro dokker. Fortsatt ingen malaria her i gården!
Så kom vi til andre helga i april dokker. Da bestemte vi oss for at vi endelig skulle teste utelivet i Dar Es Salaam. Dermed tok vi med oss Goodluck og Jacob på Maisha Club, som e den største klubben i byen. Som vanlig va vi ganske godt i gassen, og stemninga va konge på klubben. Plutselig en gang i løpet av natta hadde dem danseshow på dansegulve. Da va det en gruppe fra Kenya som dansa cabaret. Eller, vi vet ikkje helt ka vi skal kalle det. Vi syns i hvertfall at det sugde veldig hardt. Og med litt innabords e det lett å la seg rive med. JADDA! Så, vi sprada stinn av selvtillit rett og til DJ-boksen og spurte om ikkje vi også fikk lov å danse. Joda, det skulle vi vel. (Vi vet i ettertid at dem har ledd greit mye av oss for det her…:p) Så vi ba dem om å sette på Rihanna med Disturbia, og danse gjorde vi. Evt, vakla.. Va jo som sagt litt drikke inni bildet. Men ja, alle eelska det! Og fortsatt stinn av selvtillit gikk vi tilbake etter endt ”show” og fortalte DJ`en at vi kom tilbake dagen etterpå med crewet våres. Da skulle dem virkelig få se dans!
Som sagt, så gjort. Dagen etterpå, relativt bakfull, sto vi der med B-Town guttan klar for show. Og nok engang SUKSESS!! Manageren av klubben ville ha oss til å danse der hver fredag og lørdag, bare synd at vi bare har 3 uke igjen til avreise, og helga etter va opptatt. Men vi sa vi kom tilbake 2 uke etterpå, og det va ikkje no stress.
Etter B-town showet fant vi for godt å liksågreit kjøre på med en ny runde.. Så vi tok oss hver sin øl, gikk opp i VIP-loungen for å se på filmen av showet våres. (Selvdiggera? JA.) Da kommer det plutselig bort en fyr og spør om ikkje han kunne ta bilde av oss. Joda, hvis han bare kunne vente til vi hadde sett på filmen av oss sjøl, så kunne vi jo alltids det. Og at han va hjertelig velkommen til å se på filmen av oss, hvis han ville se bra dansing. Bilda ble tatt, og en hel kveld satt vi med en haug med gutta som va hyggelig. Alle fortalte oss at dem va artista og produsenta, og at vi skulle google dem så vi visste. Og vi bare ”jada, google me lizzm?” Teeeit. Så vi bare kjørte på og fortalte dem at artista, det va jammen meg vi også. Dem fikk til og med høre en av sangan våres, og alle va hjertelig velkommen til Bagamoyo. The place to be :D
Overraskelsen va relativt spennanes når vi kom hjem til Bagamoyo, google alle, og fant ut at vi hadde sotte en hel kveld med de største artistan og produsentan i Øst-Afrika. Flaks at dem fikk høre sangen våres sir vi bare:p
Helga etter arrangerte vi Bagamoyo Danceweekend. Det va en dansehelg med gratis dansetima for alle som ville delta, med flere forskjellige lærera inkludert oss. Og det va braksuksess!! Alt gikk smertefritt, mange folk møtte opp, og vi håpe og trur at vi har inspirert mange til videre dansing. CHECK!
Så va vi så heldig å få besøk fra Kenya. Lodwig og Naftal (som vi kjenne fra Norge), pluss kusina til Naftal som hete Shila kom for å besøke oss. Utrolig koselig! Vi hadde det bare kjekt, med god mat, bading i regnet, shopping i Bagamoyo og fotballkamp på storskjerm.
Med friskt mot, og ikkje drita satte vi så rumpan på bussen, klar for å ta Maisha Club med storm igjen. Lillian va også med den her gangen, som våres manager. Ting begynne å se rimelig proft ut spør du oss. Uansett..Den her gangen skulle vi forføre publikum i høye hæler til Beyonce sin Shutta putta ring on it, i tillegg til hiphop med gutta boys. Om det funka? Så til de grader! Vi gjorde det faktisk så bra, at guttene fra THT-crew (Tanzanian House of Talents, det beste crewet i Dar Es Salaam) prøve å ta guttan våres i stjeling av telefonan demmes. Vi ble nemlig plutselig henta av security-sjefen og måtte bli med inn på bakrommet. Der satt THT-guttan og forklare så dypt at dem hadde sett at Ema og Mbwana (guttan våres) hadde tatt demmes telefona. Men at vi jentan, vi hadde absolutt ikkje gjort nokka. Det hadde dem sett. Det merkelige va at det her hadde dem sett samtidig som dem sa dem va på toalettet. Veldig rart.. Lang historie kort, vi kom hjem etter endt kveld på byen. AO finne telefonan i sin ryggsekk, (som skal sies ser litt maskulin ut), og på overvåkningsfilmen på klubben ser man at THT-guttan tar sekken til AO inn på toalettet og putter telefonene oppe. Nice try, men vi e så myye smartere enn dem! Kjipt at det plutselig kanskje kan ende opp med at dem skal prøvedanse for en jobb hos oss. Da slit dem….
Søndagen samme helg ble vi plutselig kasta inn i en hiphop-konkurranse for crew i Dar Es Salaam. Vi e herved fra Buguruni i Dar Es Salaam(B-town crew) :D Konkurransen gikk strålende, vi gikk videre til neste runde med høyest poengsum.
Forrige uke gikk med til å forberede nye dansa til Maisha club fredag og lørdag. Kor vi nok engang gjorde braksuksess. Denne gangen i Lady Gaga-style. Folk digge oss så mye, at dem hyle navnan våres når vi går på. Særlig jentan. Ikkje verst bare det! Neste runde i hiphop-konkurrasen gikk også knakanes bra. Vi gikk videre på delt andre plass, 1 poeng under første plassen. Dessverre må guttan klare seg uten oss i semifinalen. Vi krysse fingran!
Vi har blitt kjent med utrolig mange kule folk i Dar Es Salaam. Som sagt så driver noen av de nye vennan våres aktivt på i musikkbransjen. Så kæm vet, kanskje vi dukke opp i en musikkvideo plutselig.
Nå gjenstår 3 dager med pakking og diverse kjekke ting, så, vips, er vi på norsk jord igjen!
