Jaddaa, huhei som det gaar og livet bestaar her i Tanzania!
Klaerne til Kine og Thomas rakk akkurat aa bli ferdig innen safarien, og godt va det for T-man fikk tross alt laga seg den mest legendariske safari-skjorta ever!! (Bilde kommer naar vi faar nett). Alle de andre guttan, inkludert de norske guttan i Adlib, e sykt misunnelig paa han. Og det skjoenne vi godt.
Siden vi tross alt e her i Tanzania for aa studere afrikansk tradisjonell dans, saa va jo deltakelse i en dansetime en selvfoelge. Og kine, sporty som ho e, hoppa rett i treningsklaerne og joina. Thomas va ikkje fullt saa hipp (no vi skjoenne godt), saa han satte seg heller godt tilrette for aa ta bilda. Kine gjorde en innsats ut av en annen verden, og va faktisk saa god at laereren vaares Mary, mente at det saa ut som at ho allerede hadde bodd med oss i minst 1 mnd. Vi e helt enig. Props til kine :)
Videre tok vi ogsaa gjestan vaares med paa obligatorisk trening med B-town. And oh, what a training it was! Guttan tok av og showa off som vanlig naar vi har besoek, og klarte nok aa sjarmere begge to med sine funky moves and slides. I tillegg har vaart nye medlem i crewet, Fadhili, virkelig gitt gutta boys konkurranse, saa nivaaet hever seg stadig. Og det e jo fett.
Saa kom loerdags morran, og vi drista oss ut paa safari. Ble som vanlig henta av Miraji i Bagamoyo 7 am, og vendte nesa mot Mikumi. Turen innover va rolig og behagelig i kald bil, men vi skjoente jo at det kom til aa bli litt av en tur i det Kine satt paa hylinga etter ho fikk oeye paa den foerste bavianen ved veien. Derfor tok ae og Key liksaa godt en liten spansk en paa ho, og ropte loeve.. Det funka saa sykt fett! Har aldri sett noen bli saa vill, for saa aa bli skuffa paa saa kort tid. Vi e veldig lei for det, Kine. Men du la det tross alt til oss paa soelvfat ;)
Men videre viste vi lite om ka vi virkelig hadde oss i vente........
Vi kjoerte ut loerdags ettermiddag, lykkelige og naive, paa foerste gamedrive, i foelge med Adlib-gutta og 4 guider. I en KOMPLETT aapen 12-seters defender. Fort om Adlib;fire gutta fra Stavanger som har et band, som nu deltar i et prosjekt gjennom NOTA paa TaSUBa i Bagamoyo.
Aller foerst saa vi de vanlige dyran som sjiraff, boeffler, sebra, gnu, fugla, blomster osv.. Foer vi plutselig stoette paa en loevemor med sine to barn. Det va sykt kjekt, fordi vi va paa forhaand blitt fortalt at de ikke hadde sett loever paa noen daga. Vi kjoerte derfor lykkelig og tilfreds videre paa jakt etter mere spenning. Og spenning skulle det bli!
Fra veien spotta vi plutselig en stor loeveflokk paa rundt 10 loever. Og den gale guiden vaar fant ut at det va en knakanes god ide aa kjoere av veien, og naermere loevan, saa vi skulle faa gode bilda. Skal foroevrig nevne at resten av historien bestaar kun av lovbrudd paa parkreglene i Mikumi, i regi av guiden vaares. takk for det.
Saa, i det vi kjoerer av veien hoeres vi foerst et lite smell etterfulgt av en lang sssssss....
Jepp! Bakdekk punktert, check! Ja, da va det bare aa rygge seg tilbake og skifte dekk. Hvilket vi klarte med noed og neppe etter litt sladding i gjoerma. Guiden hopper deretter braakjekt ut og starter med aa jekke opp bilen og skifte dekk. (Med hele loeveflokken kikkende paa oss 50 meter unna!) Alt saa lovende ut, helt til jekken skulle ut. Den satt nemlig bom fast. Saa, guiden vaar fikk en "brilliant" ide om aa bruke bilnoekkelen som lirkeredskap. Og jepp, dokker tenkte riktig. Den knakk! Der sto vi da, med jekken fast i bildekket, knekt bilnoekkel, FORTSATT foran loeveflokken, i AAPEN bil. Flaks! Etter et kvarter som varte i en evighet,kom heldigvis en annen bil forbi som hadde olje slik at vi fikk ut jekken. Problem solved. But how to start the car...?
Fire av fire guider stuper deretter ned under panseret for aa tjuvkoble bilen, pluss at alle ledningene under rattet rives ut. En halvtime med total spent stemning senere klarte vi heldigvis aa tjuvkoble bilen, med hjelp av gaffateip og fiksfakseri. Det skal nevnes at den her loesninga ogsaa gjorde at vi overhode ikkje hadde sjans til aa starte bilen raskt igjen, i tilfelle stopp. Men det hindra ikke guiden i aa ta sjefsbeslutninga om at vi fortsatt skulle kjoere av veien og inn til loevene. Saa det gjorde vi. Og mange flotte close-ups fikk vi tatt :)
Paa vei tilbake igjen saa ser vi alle at det skranter paa bensinmaaleren, og selvfoelgelig med vaar flaks har regnvannet fra fjellet i loepet av turen funnet veien nedover.. Veien og alle overganger er oversvoemt. Men vi hadde jo tross alt en defender med 4-hjulstrekk, saa vi kjoerte paa. Helt til vi moette en hel elv.... Og det va ikke bare en liten elv som rant forsiktig over veien. Vannet sto nesten inni bilen, og vi kunne alle se at stroemmene var sterke. Det kommende kvarteret va fylt med heftige swahili-diskusjoner blant guidene. Skulle vi ta den trygge veien tilbake paa 130km rundt parken, ankomme midt paa natta, og riskere bot fordi vi ankom etter moerkets frembrudd, (OG viktigere, uten bensin)? Eller, skulle vi satse paa at bilen ikke ble tatt av stroemmen, at vi ikke doede, og bare gasse paa over elva. Vanskelig valg... Vaar fornuftige Miraji tok derfor sjefsbeslutninga om at vi skulle ta den trygge veien rundt, og ikke risikere liv og helse. Plutselig hoerte vi bare guiden "1, 2, 3, HOLD ON!!!" Og foer noen av oss klarte aa skjoenne noen ting som helst, hadde vi cruisa gjennom elva og var trygt paa andre siden. Da var alle saa mentalt oedelagt, at samtlige maatte ut av bilen paa do-date. Guttene foran, jentene bak. (Det skal ogsaa nevnes at det er 50 $ i bot for hvert steg du gaar utenfor bilen, hvis du blir oppdaga..)
Resten av hjemveien gikk som en veldig hurtig droem for aa rekke tidsfristen, og vi ankom akkurat innefor tida, med et saerdeles vingelende reservehjul paa hoeyre bakside.
Hadde vaert litt for mye god action paa en og samme dag, saa etter et par oel stumpa samtlige relativt raskt. Utenom Kine, som hadde mareritt og hallusinasjoner, fordi vi fant en edderkopp paa stoerrelse med en tarantella paa do. Og jepp, vi fikk bekrefta dagen etterpaa at den va giftig.
Siste gamedrive gikk usedvanlig normalt med god utsikt, elefanter gaaende rett bak bilen, flodhester, krokodiller, roedmaur som bet noen av oss i trusa og klatring i Baobab-tre, (som vi foroevrig heller ikke tror er saa veldig lovlig).
Turen fra Mikumi til Dar es Salaam for aa rekke Zanzibar-ferga gikk stort sett normalt, utenom at vi maatte kjoere litt rally siste biten gjennom sentrum for aa rekke det. For aa beskrive det kort og godt har vi et lite sitat fra Kine; Fader, eg e mye mere redde naa enn med loevene!
Men Miraji svikter aldri, vi rakk ferja, og sitter nu paa verdens fineste luksushotell paa Zanzibar. Her koser vi oss med jasminblomster, sol, bading, oel og shopping. Og i morra venter baattur ut til Prison island for aa see paa kjempeskilpadder, sandbanke og snorkling i korallrev.
Fett....?
Ja, livet er FITTEFETT!!
