Familielivet i Frazmah Village

Å neida, vi har ikke daua siden sist. Vi leve i beste velgående! Siden Thomas og Kine reiste hjem til kalde Norge, har vi hatt en særdeles rolig periode. Stort sett har dagan bestått av lange frokoster, avslapning, og trening med crewet. Nesten sånn at vi har begynt å bli litt rastløs..

Men med engang tanken streifa oss, var det duket for gang. Vi har nemlig vært i Dar Es Salaam og observert nivået på flere crew i en battle. Og huhei, det e mange som e flink! Men også mange som ikkje e fullt så flink:p æ velge å gå så langt å si at vi faktisk ligg i toppen! Og nu som hele crewet har røde adidas-dresser, hvite t-skjorter med B-town Crew trykk, gule Converse-sko, nytt stereoanlegg MED lyd,og egen B-town sang (som Thomas har laga, vi elske dæ for det!) kan ingenting stoppe oss. Yeah!

Utenom å bygge opp ryktet med crewet, har vi også andre "stjerne-prosjekta" på si. "Shwangaje", sangen vi spilte inn forrige gang vi va her, spilles på radioen så det suse. Og radiovertan mene alle sammen at æ og k-e e "bad news" :p Fett e jo det. Men enda fetere e det at vi nettopp har vært i studio og spilt inn en ny hit med Jacob. OG musikkvideoen e underveis. Det mene vi at faktisk E bad news :p Men igjen, det her e jo året for å realisere oss sjøl. Og kossn skulle vi fått vite at K-E egentlig har en indre Mariah Carey om vi aldri testa det ut...?

(Musikkvideo kommer forresten på youtube, så følg med.)

En liten episode må vi nevne..

Vi skulle på postkontoret her forleden dag for å poste en pakke til en vi beundre. Faktisk har vi prøvd i mange daga, men en pakke e ikke bare en pakke i Bagamoyo. Alle andre stikke bare på postkontoret og sette på frimerka, men fordi våres skal til Norge måtte vi altså først på Custom Office å fortolle pakken. Og gjett ka, folkan som jobbe på kontoret der, dem e ikke bare The Custom Office, sometimes they also like to have fun (just like the immigration officers). Det va heller ingen hindring at dem aldersmessig kunne vært fedrene våre. Og så heldige som vi va og alltid e,fikk vi i tillegg til å fortolle pakken, med 2 nye telefonnumre til samleboksen vår.

Jeeeij...

Neste dag va vi tilbake på postkontoret. Etter å ha venta i tre kvarter på at ekspeditrisen tok pause og ringte halve slekta, nådde vi endelig disken. Dama sett så momentant pakka på vekta og mumler tafatt "its too heavy....". -Okey, kan vi ikke bare betale mer da? Ho putte så pakka over på en gammel vekt hvor tallene nesten ikke synes lenger, og presser viseren fra 1.1kg til 1.5kg, rett foran øynene på oss. "You see? Too heavy..."

Stumme av sjokk og vantro blir vi bare ståanes og stotre litt ehhh, æhhh.. skjer det her virkelig?

Saaaakte drar ho fram en portobok og spør til slutt om vi vil betale 5000tsh eller 19000tsh for å sende pakken. Vi valgte da altså ikke å betale 14000tsh ekstra just for show, men vurderte absolutt å gi dem til ekspeditrisen i tips fordi ho e slik en solstråle av et vesen,som yter ypperlig service. Og vi fikk jo tross alt sendt pakken til slutt. Håper forøvrig virkelig at pakken kommer frem, ettersom det va en time av livet våres vi aldri får tilbake igjen;P

Et høyt Hurra! Skolen starte igjen på tirsdag, med ny lærer og ny input. OG NOTA-folkene kommer om 6 daga! Masse å se fram til. Vi er kjempespente, hjertelig velkommen til Bwagamoyo!! :D

Til slutt har vi bare en ting å meddele for å påpeke at familielivet er komplett:

KJØP MELK OG BRØD, BONZO ER DØD,

VI HAR FÅTT HUND!

Herligheten heter Celine og skal en vakker dag i mai når vi reise overtas av Shabani.

Livet smile til oss i Frazmah!

Mange klemma fra

Karen-Emilie, Anette Otilie, Sivert og Celine.