Første uka i mars reiste æ og Goodluck en liten svipptur til Uganda. Eller, svipptur og svipptur.. det ble 5 dager totalt. Men i og med at bussturen tok 30 tima én vei, kor man virkelig måtte løpe ALT man hadde for å rekke toalettet i pausan, så ble det ikke mer enn 2 daga til utforskning. Men det skal sies at man kan få gjort mye gøy på to daga!:)
Her e forresten bilde av den bussen vi reiste med:
Grunnen til selve turen va at etter flomkatastrofen som herja Tanzania og spesielt Dar es Salaam i jula 2011, mista dessverre Goodluck alle skolepapiran, diplomer, sertifikater o.l. med vannmassan. Og siden han nu skal søke på Universitetet fra høsten av, så må han reise rundt å hente alle papiran sine igjen. (Det e nemlig ikkje bare et klikk unna, sånn som hjemme i Norge...) Og da så æ en gylden mulighet til å hive mæ med!
Da vi ankom Uganda, nærmere bestemt Kampala, ble vi møtt av et heftig trafikk-kaos. Ikke uvanlig her i Øst-Afrika, men det slo mæ at motorsykkel-taxi va enda mer utbredt i Uganda enn i Tanzania. Og derfor et billig og raskt fremkomstmiddel for å unngå de heftige bilkøan. Men i og med at det første som møtte oss, (før vi rakk å gå av bussen), va en motorsykkelulykke, bestemte æ mæ raskt for at Apostlenes hester fungere heeelt fint for meg.
Uganda va en mye renere og mer systematisert by enn Dar es Salaam, no æ likte veldig godt. Selvfølgelig e det jo ikkje helt som i Europa, men man kunne se at dem har kommet litt lengere på flere områda enn Tanzania.
Hjemmefra e vi jo vant til at fuglan bor i trærne, og at man kan være litt uheldig å plutselig få en "bombe" i håret eller på skuldra hvis du e på rett sted når dem slipp sitt fornødne.. Det samme va tilfelle i Uganda, bortsett fra at fuglan va i KEMBOOOO-size!! Og stol på mæ, du vil ikkje ha en bombe på skuldra fra dem! Æ vet dessverre ikkje kossn fugl det her e på norsk, noen andre som vet...?
Etter litt hvile tok vi oss ut på leiting etter riktig buss som kunne ta oss til Goodluck sin gamle skole. Busstasjonen fant vi, og som vanlig e det minibussa som fylles opp og brukes som rutebuss. MEN, i motsetning til i Tanzania, så fylles dem opp etter seta. Det e ergo ikkje lov til å skvise inn så mange som mulig sild-i-tønne-prinsipp som det e i Tanzania. Når alle setan e fylt, e bussen full. Tommel opp for det!
Men ja, vi fant riktig buss og kom oss til landsbyen litt uttafor Kampala, vestover mot Masaka kor Goodluck har gått på skole. Har jo ikke noe annet kamera enn det som e på mobilen, så fikk dessverre ikke ta noen bilda som virkelig kan vise kor fint det va. Men det va dødsfint!! Svææææære uteområda med 3 fotballbaner, basketbane, volleyballbane, og kyr som gikk og gressa rundt. Alle bodde på hver sine studenthybla som ble rengjort av eget personale. Skolen hadde også sitt eget kjøkken kor dem fikk servert nydelig mat. Og egen kirke. Æ glemte forresten å si at han har gått på 2,5 år internatskole, (kan sammenlignes med videregående skole hjemme i Norge). Så elevan e der hele året, utenom ferian.
Skolen hadde også sin egen lille butikk kor vi fikk kjøpt snacks og drikke.
Resten av turen etter at skolepapiran va i boks, og før en ny 30-timers busstur venta oss, brukte vi på å shoppe litt i Kampala og teste ut den lokale maten. Banan e veldig hit i Uganda har æ funnet ut. I alle former.
Mitt kjære gullsmykke med anheng av Afrika ble dessverre nappa bort fra halsen min av en teit tyv på gata. Men sånn e nu livet.. Ingen ble skada, og smykke kan æ kjøpe igjen.
Håpe forresten tyven brenn i helvete.... Neida :p eller, jo...
Her e forresten bilde av den bussen vi reiste med:
Grunnen til selve turen va at etter flomkatastrofen som herja Tanzania og spesielt Dar es Salaam i jula 2011, mista dessverre Goodluck alle skolepapiran, diplomer, sertifikater o.l. med vannmassan. Og siden han nu skal søke på Universitetet fra høsten av, så må han reise rundt å hente alle papiran sine igjen. (Det e nemlig ikkje bare et klikk unna, sånn som hjemme i Norge...) Og da så æ en gylden mulighet til å hive mæ med!
Da vi ankom Uganda, nærmere bestemt Kampala, ble vi møtt av et heftig trafikk-kaos. Ikke uvanlig her i Øst-Afrika, men det slo mæ at motorsykkel-taxi va enda mer utbredt i Uganda enn i Tanzania. Og derfor et billig og raskt fremkomstmiddel for å unngå de heftige bilkøan. Men i og med at det første som møtte oss, (før vi rakk å gå av bussen), va en motorsykkelulykke, bestemte æ mæ raskt for at Apostlenes hester fungere heeelt fint for meg.
Uganda va en mye renere og mer systematisert by enn Dar es Salaam, no æ likte veldig godt. Selvfølgelig e det jo ikkje helt som i Europa, men man kunne se at dem har kommet litt lengere på flere områda enn Tanzania.
Hjemmefra e vi jo vant til at fuglan bor i trærne, og at man kan være litt uheldig å plutselig få en "bombe" i håret eller på skuldra hvis du e på rett sted når dem slipp sitt fornødne.. Det samme va tilfelle i Uganda, bortsett fra at fuglan va i KEMBOOOO-size!! Og stol på mæ, du vil ikkje ha en bombe på skuldra fra dem! Æ vet dessverre ikkje kossn fugl det her e på norsk, noen andre som vet...?
Etter litt hvile tok vi oss ut på leiting etter riktig buss som kunne ta oss til Goodluck sin gamle skole. Busstasjonen fant vi, og som vanlig e det minibussa som fylles opp og brukes som rutebuss. MEN, i motsetning til i Tanzania, så fylles dem opp etter seta. Det e ergo ikkje lov til å skvise inn så mange som mulig sild-i-tønne-prinsipp som det e i Tanzania. Når alle setan e fylt, e bussen full. Tommel opp for det!
Et lite bilde av busstasjonen fra et hotell vi overnatta på.
Det obligatoriske "uttafor-inngangen-til-skolen-med-skoleskiltet-i-bakgrunnen-bildet."
Det va forresten et par gutta som påpekte at vi ligna så mye at vi kunne vært søsken. Ser dokker likhetan eller...? :D
Goodluck fikk papiran sine, og målet med turen va nådd :)
Resten av turen etter at skolepapiran va i boks, og før en ny 30-timers busstur venta oss, brukte vi på å shoppe litt i Kampala og teste ut den lokale maten. Banan e veldig hit i Uganda har æ funnet ut. I alle former.
Her spise Goodluck no som kalles "matoke". (Det e den klumpen til høyre på det fatet nærmest kamera.) Som da e bananversjonen av potetmos. Æ vil påstå at æ e over stadiet kor æ e kresen, men matoke falt bare virkelig langt uttafor den grensa som kan kalles god mat spør du mæ.
På shopping. Og nei, æ går ikke med lue i Afrika, det va bare noen andre som mente at æ burde ha en sånn.
Mitt kjære gullsmykke med anheng av Afrika ble dessverre nappa bort fra halsen min av en teit tyv på gata. Men sånn e nu livet.. Ingen ble skada, og smykke kan æ kjøpe igjen.
Håpe forresten tyven brenn i helvete.... Neida :p eller, jo...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar