And to Mwanza we came!

I Mwanza møtte en smilende Edward oss på bussterminalen, som tok oss med hjem til seg. Mwanza minner egentlig litt om norsk natur. Fjell, trær, relativt ulendt terreng. Så det var kjekt å føle seg litt som ”hjemme”. Hjemme hos Edward ble vi tatt i mot som prinsesser, og fikk en brun og godt utsovet køyeseng vi skulle tilbringe nettene i. Med myggnetting selvfølgelig. Men, Anette skulle være lur og skaffe seg litt ekstra plass. Så ho satt myggnettinga si uttafor sengekanten, med mulighet for småkryp til å komme seg inn. Tanken va jo at myggen helt sikkert ikkje orke å krype inn. Og det gjorde den heller ikke. Fordi det finnes nesten ikke mygg i Mwanza. Men,dessverre finnes det mange andre ting. Som for eksempel Ronny som var et beist av kakerlakk som fant ut at han skulle krype over halsen og ansiktet til Anette midt på svarteste natta. Wææææh!!!! Anette våkna med ett, famla seg så fort og stille hun kunne ut av myggnettinga. (Ps. Ikkje så veldig stille egentlig). Så ble K-E vekt av følgende: ”Karen-Emilie, du må våkne! Æ har en kakerlakk i senga mi, og nu sitt den fast i myggnettinga.”

K-E: Ta den bare ut da, jeg er trøtt.

A-O: Men æ klare ikkje, den heng seriøst fast i nettet og æ tør ikkje ta den ut aleina.

K-E sukker tungt og kommer seg ut av senga. Hjelper så AO til å spille-tennis-serve kakerlakken ut av nettet, og må så sjekka senga til AO for flere kakerlakker, OG viktigst av alt: TETTE MYGGNETTINGEN!! (Lesson learned).

Vi vekte heldigvis ikkje hele familien, bare noen. Og Anette sov deretter under en særdeles godt tetta myggnetting. (Ronny fant vi litt senere sovende på døra).

Hjemme hos familien til Edward e du aldri sulten. Det har vi hvertfall erfart!

Vi har bada i Lake Victoria, det va kjekt. Og ingen krokodilla spiste på oss.

Vi har spilt inn nok en ny hit i studioet til Edward. Og vi fikk vite etter at vi kom hjem at radiostasjonen egentlig ville intervjue oss, men Edward glemte å si i fra.

Superstars? YES, we are!